Effekt for luftkompressor ut fra luftmengde og trykk
Slik beregner du effektbehovet til en luftkompressor ut fra levert luftmengde (FAD) og trykk: isentropisk og isoterm effekt, utløpstemperatur, spesifikk effekt, motorstørrelse og årlig energikostnad, med et gjennomregnet eksempel for 10 m³/min ved 7 bar.
De fleste kompressortilbud starter med to tall: hvor mye luft du trenger, og ved hvilket trykk. Ut fra disse to tallene kan du finne effekten kompressoren vil trekke, kontrollere om en tilbudt motorstørrelse er fornuftig, og anslå hva luften vil koste deg hvert år. Denne veiledningen går trinn for trinn gjennom beregningen av kompressoreffekt, fra den ideelle termodynamiske effekten til en realistisk motorstørrelse, med et fullstendig gjennomregnet eksempel for et trykkluftanlegg på 10 m³/min ved 7 bar.
Trinn 1: få luftmengde og trykk på samme grunnlag
Kompressorkapasitet oppgis som levert fri luftmengde (FAD): luftvolumet maskinen leverer, målt tilbake til innløpsforholdene (atmosfærisk trykk og temperatur). Den måles etter ISO 1217 og er tallet du skal sammenligne mellom leverandører. Det er ikke det samme som slagvolumet til en stempelmaskin, og det er ikke «normal-» eller «standard»-m³ med mindre databladet sier det.
- FAD oppgis vanligvis i m³/min, l/s eller cfm (1 m³/min = 16,67 l/s = 35,31 cfm).
- Arbeidstrykket oppgis vanligvis som overtrykk (bar o eller psig). Effektformlene krever absolutt trykk: p (bar a) = p (bar o) + 1,013 ved havnivå.
- Legg trykkfallet i tørkere, filtre og rørnett til trykket som trengs ved verktøyene. Trenger verktøyene 6 bar o og systemet taper 0,7 bar, må kompressoren levere rundt 6,7 til 7 bar o.
Trykkforholdet blir da:
r = p2 / p1 = (p_gauge + 1,013) / 1,013
For 7 bar o ved havnivå: r = 8,013 / 1,013 = 7,91.
Trinn 2: den ideelle (isentropiske) kompresjonseffekten
Når luft komprimeres raskt, uten tid til å avgi varme, er prosessen nær adiabatisk. Den ideelle effekten for denne reversible adiabatiske (isentropiske) kompresjonen er:
P = [k / (k − 1)] × p1 × Q × [r^((k − 1)/k) − 1]
- P = ideell effekt, W
- k = forholdet mellom spesifikke varmekapasiteter, 1,4 for luft
- p1 = absolutt innløpstrykk, Pa (101325 Pa ved havnivå)
- Q = levert fri luftmengde, m³/s
- r = trykkforholdet fra trinn 1
Med k = 1,4 er første ledd 3,5 og eksponenten 0,2857. For 1 m³/min (0,01667 m³/s) ved 7 bar o:
P = 3,5 × 101 325 × 0,01667 × (7,91^0,2857 − 1) = 3,5 × 101 325 × 0,01667 × 0,806 ≈ 4 760 W
En ideell ettrinnsmaskin trenger altså rundt 4,76 kW per m³/min fri luft ved 7 bar o. Ingen virkelig kompressor når dit; de neste trinnene legger til tapene.
Isoterm effekt: den nedre grensen
Hvis luften kunne holdes på innløpstemperatur hele veien, ville arbeidet vært lavere:
P_iso = p1 × Q × ln(r)
Ved 7 bar o gir dette 101 325 × 0,01667 × ln(7,91) ≈ 3,49 kW per m³/min. Ingen bygger en isoterm kompressor, men tallet viser hvor mye av arbeidet som går med til å varme opp luften.
Totrinns kompresjon med mellomkjøling
Ved å dele kompresjonen i to trinn og kjøle luften tilbake til innløpstemperatur mellom dem kommer arbeidet nærmere det isoterme. Med likt forhold per trinn (hvert trinn √r):
P_2stage = 2 × [k / (k − 1)] × p1 × Q × [r^((k − 1)/(2k)) − 1]
Ved 7 bar o er det rundt 4,06 kW per m³/min, omtrent 15 % mindre enn med ett trinn. Det er derfor store stempelkompressorer og oljefrie skruekompressorer bygges med to trinn og mellomkjøler.
Trinn 3: utløpstemperatur
Den samme eksponenten gir den ideelle temperaturen på luften som forlater et trinn:
T2 = T1 × r^((k − 1)/k) (temperaturer i kelvin)
Luft som kommer inn ved 20 °C (293,15 K) og komprimeres i ett trinn til 7 bar o, ville gått ut ved rundt 293,15 × 1,806 = 529 K, eller 256 °C. Oljeinnsprøytede skruekompressorer unngår dette ved å sprøyte inn olje som tar opp varmen, slik at de leverer ved rundt 70 til 100 °C før etterkjøleren. Med to trinn og mellomkjøling faller den ideelle utløpstemperaturen for hvert trinn til rundt 121 °C. Uansett ender nesten all tilført effekt opp som varme i kjøleoljen, kjøleluften eller vannet, noe som er nyttig å vite når du dimensjonerer ventilasjon i kompressorrommet eller planlegger varmegjenvinning.
Trinn 4: fra ideell effekt til akseleffekt og elektrisk effekt
Virkelige kompressorer taper energi til friksjon, intern lekkasje i elementet, oppvarming av innløpsluften og trykkfall i ventiler, utskillere og kjølere. Dette samles i en isentropisk virkningsgrad:
P_shaft = P_ideal / η_is
P_electrical = P_shaft / η_motor
Typiske isentropiske virkningsgrader (element) for godt konstruerte industrielle skruekompressorer ligger i området 70 til 85 % ved full last, og IE3-motorer i området 37 til 90 kW har rundt 94 til 95 % virkningsgrad. Dette er planleggingsverdier; leverandørens datablad er det egentlige svaret.
Spesifikk effekt: tallet på databladet
Produsentene oppgir spesifikk effekt: total tilført effekt for pakken (motor, vifte og styring) delt på FAD, i kW per m³/min eller kW per 100 cfm. CAGI-datablad for oljeinnsprøytede skruekompressorer ved rundt 100 psig (6,9 bar o) viser vanligvis rundt 17 til 20 kW per 100 cfm ved full last, som tilsvarer rundt 6,0 til 7,1 kW per m³/min. Multipliser kW/100 cfm med 0,353 for å regne om til kW per m³/min.
Spesifikk effekt er det beste enkelttallet for å sammenligne maskiner, forutsatt at de er oppgitt ved samme trykk og med samme omfang (tilført effekt for pakken, ikke bare motorens akseleffekt).
Gjennomregnet eksempel: kompressoreffekt for 10 m³/min ved 7 bar o
Et verksted trenger 10 m³/min fri luft levert ved 7 bar o. Anlegget ligger nær havnivå, og inntaksluften holder 20 °C. Kompressoren går 4 000 timer i året ved full last, og strømmen koster 0,12 per kWh (bruk din egen valuta og tariff).
1. Trykkforhold
r = (7 + 1,013) / 1,013 = 7,91
2. Ideell effekt, ett trinn
Q = 10 / 60 = 0,1667 m³/s
P = 3,5 × 101 325 × 0,1667 × (7,91^0,2857 − 1) = 3,5 × 101 325 × 0,1667 × 0,806 = 47,6 kW
Til sammenligning er det isoterme minimumet 34,9 kW og den ideelle totrinnsverdien 40,6 kW.
3. Akseleffekt
Med en isentropisk virkningsgrad på 80 %: P_shaft = 47,6 / 0,80 = 59,5 kW
4. Elektrisk tilført effekt
Med en motor med 95 % virkningsgrad: P_el = 59,5 / 0,95 = 62,6 kW, eller rundt 6,3 kW per m³/min.
5. Kontroll mot virkelige maskiner
Ved 6,0 til 7,1 kW per m³/min ville en virkelig pakke trekke omtrent 60 til 71 kW. Anslaget på 62,6 kW ligger innenfor dette området, så det er rimelig.
6. Motorstørrelse
En 55 kW motor kan ikke levere 59,5 kW på akselen kontinuerlig, så neste standard IEC-størrelse, 75 kW, er klassen å se på. I praksis velger du fra leverandørens FAD-tabell: velg modellen med FAD på minst 10 m³/min ved 7 bar o, ikke bare ut fra motorens merkeeffekt.
7. Årlig energi og kostnad
Med en pakkeverdi på 6,5 kW per m³/min: 65 kW × 4 000 h = 260 000 kWh i året, som koster 260 000 × 0,12 = 31 200 i året. Over en typisk levetid koster strømmen flere ganger innkjøpsprisen for kompressoren, og derfor betyr spesifikk effekt mer enn prislappen.
8. Kontroll i tommeenheter
10 m³/min = 353 cfm; 7 bar o = 101,5 psig; 65 kW = 87,2 hp. Det gir 18,4 kW per 100 cfm, eller rundt 4,1 cfm per hp, i tråd med den vanlige tommelfingerregelen på omtrent 4 til 5 cfm per hp for skruekompressorer ved 100 psig.
Hvorfor hver bar med trykk koster penger
Gjentar du den ideelle beregningen ved 6 bar o i stedet for 7 bar o, får du 43,6 kW i stedet for 47,6 kW, en besparelse på rundt 8,4 %. Kompressorprodusentene oppgir en tommelfingerregel på rundt 7 % energibesparelse per 1 bar lavere trykk, og formelen stemmer med det. I det gjennomregnede eksempelet er 8,4 % av 260000 kWh rundt 21800 kWh, eller omtrent 2600 i året, bare ved å ikke kjøre systemet 1 bar høyere enn verktøyene trenger. Lavere trykk reduserer også luften som går tapt gjennom lekkasjer.
Tabellen nedenfor gir ideell effekt per m³/min fri luft ved havnivå og 20 °C inntakstemperatur. Del på forventet virkningsgrad for å få akseleffekt.
Trykk (bar o) | Forhold r | Isoterm (kW per m³/min) | Ideell totrinns (kW per m³/min) | Ideell ettrinns (kW per m³/min) | T2 ett trinn (°C) |
|---|---|---|---|---|---|
4 | 4,95 | 2,70 | 3,03 | 3,42 | 190 |
6 | 6,92 | 3,27 | 3,76 | 4,36 | 236 |
7 | 7,91 | 3,49 | 4,06 | 4,76 | 256 |
8 | 8,90 | 3,69 | 4,33 | 5,13 | 274 |
10 | 10,87 | 4,03 | 4,80 | 5,78 | 306 |
13 | 13,83 | 4,44 | 5,38 | 6,61 | 348 |
Vanlige feil i beregning av kompressoreffekt
- Å bruke overtrykk i forholdet. 7 / 1 = 7 i stedet for 8,013 / 1,013 = 7,91 undervurderer effekten med flere prosent.
- Å blande FAD med forbruk ved trykk. Luftforbruket til trykkluftverktøy oppgis normalt som fri luft. En luftmengde målt i trykkledningen må regnes tilbake til fri luft før du bruker den.
- Å sammenligne spesifikk effekt ved ulike trykk. En maskin oppgitt ved 7 bar o ser alltid bedre ut enn en oppgitt ved 10 bar o. Sammenlign ved samme trykk.
- Å dimensjonere motoren etter ideell effekt. Ideell effekt er en nedre grense. Del alltid på en realistisk virkningsgrad eller bruk databladet.
- Å overse høyde over havet og varm inntaksluft. I høyden er p1 lavere, så forholdet for samme overtrykk blir høyere, og kompressoren leverer mindre luftmasse. Varm inntaksluft reduserer også massen som leveres for samme FAD.
- Å glemme lekkasjer og fremtidig behov. Lekkasjer utgjør ofte en stor del av forbruket i eldre anlegg. Mål dem før du kjøper en større kompressor, og dimensjoner lufttanken for å jevne ut toppene; se veiledningen vår om dimensjonering av en trykkluftbeholder.
Hurtigoversikt
- Trykkforhold: r = (p_gauge + 1,013) / 1,013
- Ideell effekt, ett trinn: P = 3,5 × p1 × Q × (r^0,2857 − 1)
- Ideell effekt, to trinn: P = 7 × p1 × Q × (r^0,1429 − 1)
- Isoterm effekt: P = p1 × Q × ln(r)
- Utløpstemperatur: T2 = T1 × r^0,2857 (kelvin)
- Akseleffekt = ideell effekt / isentropisk virkningsgrad; elektrisk effekt = akseleffekt / motorvirkningsgrad
- kW per 100 cfm × 0,353 = kW per m³/min
- Rundt 7 til 8 % mindre energi per 1 bar lavere trykk
For å kontrollere motor og girkasse i en drift kan du bruke kalkulatoren for motor og drift. For omregning av cfm, l/s, psi og hk sparer enhetsomregneren deg for feil, og kalkulatoren for rørstrømning hjelper deg å kontrollere trykkfallet i fordelingsledningen. Metoden ligner den i veiledningen vår om vifteeffekt og motorstørrelse, men ved trykkforhold der luftens kompressibilitet ikke lenger kan neglisjeres. For bakgrunn om termodynamikken, se Isentropic process (Wikipedia).