Hydraulmotorens dreiemoment, turtall og effekt ut fra slagvolum
Slik beregner du hydraulmotorens dreiemoment, turtall og effekt ut fra slagvolum, trykkfall og volumstrøm, dimensjonerer pumpe og elmotor og kontrollerer et regneeksempel på 1 200 N·m ved 150 rpm.
En hydraulmotor gjør oljestrøm og trykk om til rotasjon igjen. Den driver vinsjer, transportbånd og skruetransportører, blandetromler, hjul- og beltedrift og svingverk på kraner og gravemaskiner. Dimensjoneringen handler om tre spørsmål: hvor stort dreiemoment lasten krever, hvor fort den skal rotere, og hvor mye volumstrøm og trykk hydraulikkaggregatet kan levere. Denne veiledningen gir formlene som knytter sammen slagvolum, trykkfall, volumstrøm, dreiemoment, turtall og effekt, forklarer virkningsgradene som ligger mellom teorien og akselen, og regner gjennom et komplett eksempel: valg av motor, pumpe og elmotor for en drift som krever 1 200 N·m ved 150 rpm.
Slagvolum: tallet som definerer en hydraulmotor
Enhver hydraulmotor beskrives først og fremst ved slagvolumet, Vg: oljevolumet som trengs for å dreie akselen én omdreining, oppgitt i cm³/rev (eller in³/rev). Slagvolumet knytter den hydrauliske siden til den mekaniske på to måter:
- Trykk × slagvolum gir dreiemoment. En større motor gir mer dreiemoment ved samme trykk.
- Volumstrøm ÷ slagvolum gir turtall. En større motor går saktere med samme volumstrøm.
En motor med stort slagvolum er altså en maskin for høyt dreiemoment og lavt turtall, mens en liten motor gir lavt dreiemoment og høyt turtall. Effekten, som er dreiemoment ganger turtall, bestemmes av volumstrøm og trykk, ikke av motorstørrelsen. Det er samme avveining som for en sylinder, der stempelarealet gjør trykk om til kraft og volumstrøm om til hastighet; veiledningen vår om hydraulsylinderens kraft, hastighet og effekt dekker det lineære tilfellet.
Beregning av hydraulmotorens dreiemoment
I løpet av én omdreining utfører oljen et arbeid lik trykkfall ganger volum, Δp × Vg, og akselen utfører et arbeid lik dreiemoment ganger 2π. Settes disse like, får man det teoretiske dreiemomentet:
Tth = Vg × Δp / (2π)
Med Vg i cm³/rev og Δp i bar (1 bar = 10⁵ Pa, 1 cm³ = 10⁻⁶ m³) forenkles enhetene til en praktisk arbeidsformel:
T (N·m) = Vg (cm³/rev) × Δp (bar) × ηhm / (20π) = 0,0159 × Vg × Δp × ηhm
- T = avgitt dreiemoment på akselen, N·m
- Vg = motorens slagvolum, cm³/rev
- Δp = trykkfall over motoren, bar
- ηhm = hydraulisk-mekanisk virkningsgrad (friksjon og indre trykktap), typisk rundt 0,90 for en god motor nær merkedata
Eksempel: en motor på 100 cm³/rev med et trykkfall på 150 bar gir teoretisk 0,0159 × 100 × 150 = 238,7 N·m. Med ηhm = 0,90 leverer akselen rundt 215 N·m.
Snudd om kan formelen brukes til å dimensjonere motoren for et kjent lastmoment:
Vg = 20π × T / (Δp × ηhm)
Hydraulmotorens turtall ut fra volumstrømmen
Hvis ingen olje lekket, ville akselen gå én omdreining for hver Vg tilført olje. Virkelige motorer lekker litt olje forbi tannhjul, lameller eller stempler til motorhuset eller returen, slik at ikke hele volumstrømmen får akselen til å rotere. Den volumetriske virkningsgraden ηv tar hensyn til dette:
n (rpm) = 1 000 × Q (L/min) × ηv / Vg (cm³/rev)
og volumstrømmen som trengs for et gitt turtall, er:
Q (L/min) = Vg × n / (1 000 × ηv)
Eksempel: den samme motoren på 100 cm³/rev, tilført 40 L/min ved ηv = 0,93, går med 1 000 × 40 × 0,93 / 100 = 372 rpm. Lekkasjen øker med trykket og med tynnere (varmere) olje, så motoren går litt saktere når lasten øker. Hvis turtallet må holdes konstant under last, trenger kretsen en trykkompensert strømningsregulator eller en drift med lukket krets.
Effekt og virkningsgrad
Den hydrauliske effekten inn i motoren og den mekaniske effekten ut av den er:
Pin (kW) = Q (L/min) × Δp (bar) / 600
Pout (kW) = T (N·m) × n (rpm) / 9 549
Forholdet mellom dem er totalvirkningsgraden, som er produktet av de to delvirkningsgradene:
ηt = Pout / Pin = ηv × ηhm
Produsentdata for stempelmotorer oppgir typisk ηhm på rundt 0,90 til 0,95 og totalvirkningsgrader på rundt 0,80 til 0,90 nær merkedata. Tannhjuls- og orbitalmotorer (gerotormotorer) ligger som regel noe lavere, og alle typer taper virkningsgrad ved lavt trykk og ved svært lavt turtall. Bruk kurvene fra katalogen til motoren du vurderer, når det er mulig; verdiene i denne veiledningen er planleggingstall.
Bruk trykkfallet, ikke manometertrykket
Momentformelen bruker Δp, differansen mellom innløpstrykket p₁ og utløpstrykket p₂. En motor som har 10 bar mottrykk i returledningen på utløpet, fra et filter, en kjøler eller en ventil, mister disse 10 barene i dreiemoment. I en drift med lukket krets (hydrostatisk drift) holdes lavtrykkssiden på matetrykket, typisk i området 20 bar, og også det må trekkes fra. Når du dimensjonerer en motor, bestemmer du først maksimalt arbeidstrykk ved pumpen, trekker fra tapene i slanger og ventiler på veien til motoren og trekker deretter fra mottrykket på utløpet. Det som gjenstår, er den Δp som er tilgjengelig for dreiemoment.
Regneeksempel: en drift på 1 200 N·m ved 150 rpm
En drivstasjon for et transportbånd krever 1 200 N·m ved 150 rpm på drivakselen. En lavhastighetsmotor med høyt dreiemoment skal kobles direkte til akselen. Hydraulikkaggregatet har et maksimalt arbeidstrykk på 210 bar, mottrykket i returledningen er 10 bar, og rundt 10 bar går tapt i ventilen og slangene. Planleggingsverdier for virkningsgrad: ηhm = 0,90 og ηv = 0,93 for motoren og en totalvirkningsgrad på 0,85 for pumpen.
Trinn 1: tilgjengelig trykkfall og nødvendig slagvolum
Δp = 210 − 10 (tap) − 10 (mottrykk) = 190 bar.
Vg = 20π × 1 200 / (190 × 0,90) = 75 398 / 171 = 440,9 cm³/rev
Velg nærmeste større katalogstørrelse, her 470 cm³/rev.
Trinn 2: arbeidstrykk med den valgte motoren
Δp = 20π × 1 200 / (470 × 0,90) = 178,2 bar, så innløpstrykket til motoren blir rundt 178,2 + 10 = 188 bar, og pumpen må levere rundt 198 bar. Ved hele trykkfallet på 190 bar kan motoren gi 470 × 190 × 0,90 / (20π) = 1 279 N·m, en margin på rundt 7 % for oppstart og overlast.
Trinn 3: volumstrøm for 150 rpm
Q = 470 × 150 / (1 000 × 0,93) = 75,8 L/min
Trinn 4: effekt ved motoren
- Akseleffekt: Pout = 1 200 × 150 / 9 549 = 18,85 kW
- Tilført hydraulisk effekt: Pin = 75,8 × 178,2 / 600 = 22,5 kW
- Kontroll: 18,85 / (0,93 × 0,90) = 22,5 kW, som gir en totalvirkningsgrad for motoren på 0,84
Trinn 5: pumpe og elmotor
Med en elmotor på 1 450 rpm og en volumetrisk virkningsgrad for pumpen på 0,95 blir pumpens slagvolum 75,8 × 1 000 / (1 450 × 0,95) = 55,0 cm³/rev. En pumpe på 56 cm³/rev gir rundt 77,1 L/min, som driver hydraulmotoren med rundt 153 rpm.
Elmotorens effekt: P = Q × p / (600 × ηpump) = 75,8 × 198 / (600 × 0,85) = 29,5 kW, så en motor på 30 kW er det naturlige valget. I dette trinnet gir veiledningen vår om valg av motor og girkasse ut fra effekt og turtall og kalkulatoren for motorer og drift hjelp med standard motorstørrelser og driftsfaktorer.
Størrelse | Resultat |
|---|---|
Nødvendig slagvolum | 440,9 cm³/rev → 470 cm³/rev valgt |
Trykkfall ved 1 200 N·m | 178,2 bar (innløp ≈ 188 bar) |
Maksimalt dreiemoment ved 190 bar trykkfall | 1 279 N·m |
Volumstrøm for 150 rpm | 75,8 L/min |
Motorens akseleffekt / tilført hydraulisk effekt | 18,85 kW / 22,5 kW |
Pumpens slagvolum ved 1 450 rpm | 55,0 cm³/rev → 56 cm³/rev |
Elmotor | 29,5 kW → 30 kW |
Kjeden fra elmotor til aksel taper rundt 36 % av effekten: 29,5 kW inn i pumpen blir til 18,9 kW på transportbåndets aksel. Tapet blir til varme i oljen, og derfor trenger hydraulikkaggregater for kontinuerlig drift som regel en oljekjøler; kjølekapasiteten anslås ofte til rundt en firedel til en tredjedel av den installerte effekten.
Direktedrift eller hurtigløpende motor med girkasse?
Den samme driften kunne brukt en liten, hurtigløpende motor og en reduksjonsgirkasse. Med en girkasse på 5:1 med 96 % virkningsgrad må motoren levere 1 200 / (5 × 0,96) = 250 N·m ved 750 rpm. Hvis vi antar en stempelmotor med ηhm = 0,92 ved det samme trykkfallet på 190 bar:
Vg = 20π × 250 / (190 × 0,92) = 89,9 cm³/rev → en motor på 90 cm³/rev, som trenger 90 × 750 / (1 000 × 0,95) = 71,1 L/min.
Volumstrømmen er nesten den samme som for direktedriften, fordi effekten er den samme. Valget handler om kostnad, plass, virkningsgrad ved lavt turtall og hvor jevnt driften må gå ved kryping. Lavhastighetsmotorer med høyt dreiemoment gjør girkassen overflødig og gir en kompakt, tett drift; en hurtigløpende stempelmotor med girkasse har som regel høyere virkningsgrad og tåler lang kontinuerlig drift bedre. Girkasseberegningene finner du i utvekslingskalkulatoren.
Kontroll av resultatet i tommeenheter
I amerikanske enheter blir formlene:
- Dreiemoment: T (lbf·in) = D (in³/rev) × Δp (psi) × ηhm / (2π)
- Turtall: n (rpm) = 231 × GPM × ηv / D
- Hydraulisk effekt: HP = GPM × psi / 1 714
I eksemplet er 470 cm³/rev = 28,68 in³/rev og 178,2 bar = 2 585 psi. Dreiemoment = 28,68 × 2 585 × 0,90 / (2π) = 10 620 lbf·in = 885 lbf·ft, som tilsvarer 1 200 N·m. Volumstrømmen er 75,8 / 3,785 = 20,0 GPM, og 20,0 × 2 585 / 1 714 = 30,2 hp = 22,5 kW, som stemmer med det metriske svaret. Enhetsomregneren håndterer bar, psi, cm³ og in³ hvis du blander kataloger.
Praktiske kontroller før du bestiller
- Startmoment. Friksjonen er høyere i stillstand, så en motor gir mindre dreiemoment når den skal løsne enn når den går. Katalogene oppgir startmoment eller startvirkningsgrad separat; sammenlign det med lastens løsrivningsmoment, som for et lastet transportbånd eller en vinsj kan ligge godt over driftsmomentet.
- Turtallsområde. Hver motor har et minste turtall for jevn gange og et største turtall og en største volumstrøm. Svært lave turtall kan få enkelte motortyper til å gå ujevnt.
- Topptrykk og kontinuerlig trykk. Katalogene oppgir en kontinuerlig verdi og en intermitterende verdi eller toppverdi. Dimensjoner etter den kontinuerlige verdien, og still inn trykkbegrensningsventilen slik at toppverdien aldri overskrides.
- Mottrykk og husdrenering. Mange motorer begrenser tillatt trykk i motorhuset. En motor med ekstern dreneringsledning må ha den ført direkte til tanken.
- Holde lasten. En hydraulmotor lekker og kan derfor ikke alene holde en hengende last. Vinsjer og heiser trenger en mekanisk brems og en lastholde- eller overcenterventil.
- Radielle og aksielle akselbelastninger. Et kjedehjul, en reimskive eller et drev montert på motorakselen gir sidebelastning på lagrene; sammenlign den med motorens kurve for tillatt akselbelastning.
Hurtigreferanse
Søkt størrelse | Formel (metrisk) |
|---|---|
Dreiemoment | T = Vg × Δp × ηhm / (20π) N·m |
Slagvolum for et gitt dreiemoment | Vg = 20π × T / (Δp × ηhm) cm³/rev |
Turtall | n = 1 000 × Q × ηv / Vg rpm |
Volumstrøm for et gitt turtall | Q = Vg × n / (1 000 × ηv) L/min |
Hydraulisk effekt | P = Q × Δp / 600 kW |
Akseleffekt | P = T × n / 9 549 kW |
Totalvirkningsgrad | ηt = ηv × ηhm |
For sylindersiden av den samme kretsen beregner hydraulsylinderkalkulatoren kraft, hastighet og volumstrøm ut fra boring, stempelstang og trykk. Betrakt virkningsgradene som er brukt her, som utgangsverdier, og kontroller den endelige motoren mot produsentens ytelsesdata for dreiemoment, turtall, trykk og akselbelastninger.