Slik virker en varmeveksler
En lettfattelig veiledning om varmevekslere: hvordan varmen går gjennom veggen, de viktigste typene, hvorfor motstrøm krever mindre areal, og hva begroing gjør over tid.
En varmeveksler overfører varme fra et varmere fluid til et kaldere uten at de to blandes. Den er en av de vanligste komponentene i et anlegg: den kjøler olje etter en presse, varmer vann til en prosess, kondenserer damp fra en fordamper og gjenvinner varme som ellers ville gått tapt. Prinsippet er enkelt, men detaljene avgjør om den har riktig størrelse og fortsetter å fungere i årevis.
Grunnprinsippet
Varme strømmer alltid fra det varmere fluidet til det kaldere. I en varmeveksler holdes de to fluidene adskilt av en metallvegg, for eksempel rustfritt stål, karbonstål, en kobberlegering eller titan, og varmen går gjennom denne veggen. Tre ting bestemmer hvor mye varme som overføres: veggens overflateareal, temperaturdifferansen mellom fluidene og en total varmeovergangskoeffisient, skrevet U, som viser hvor lett varmen passerer gjennom fluidfilmene, veggen og eventuelt smuss på den.
Sammenhengen er Q = U × A × LMTD, der Q er ytelsen i watt, A arealet i m² og LMTD den logaritmiske middeltemperaturdifferansen i kelvin. Den samme ytelsen er også lik massestrømmen ganger spesifikk varmekapasitet ganger temperaturendringen for hvert av fluidene, så varm og kald side må gå i balanse.
Vanlige typer
- Rørkjelveksler (shell and tube): en rørbunt inne i en sylindrisk kappe, med det ene fluidet i rørene og det andre rundt dem. Robust og mye brukt ved høyere trykk og temperaturer.
- Plate: tynne korrugerte plater klemt sammen i en ramme, med fluidene i annenhver spalte. Kompakt, med høy U, og lett å åpne for rengjøring; pakningene begrenser temperatur og trykk.
- Dobbeltrør: et rør inne i et rør. Enkelt og brukt for små ytelser.
- Luftkjølt: finnerør med vifter som blåser luft over dem, brukt der kjølevann er knapt.
Motstrøm og medstrøm
Ved motstrøm går de to fluidene i motsatt retning; ved medstrøm går de samme vei. Motstrøm holder temperaturdifferansen jevnere langs lengden, så den samme ytelsen krever mindre areal, og det kalde fluidet kan til og med gå ut varmere enn det varme fluidet går ut.
Ta en ytelse på 250 kW, varm side fra 150 til 90 °C, kald side fra 30 til 80 °C og U = 800 W/m²K. Motstrøm: endedifferansene er 70 K og 60 K, LMTD er 64,9 K og arealet er 250 × 1000 ÷ (800 × 64,9) = 4,8 m². Medstrøm: endedifferansene er 120 K og 10 K, LMTD faller til 44,3 K og arealet øker til 7,1 m², omtrent 47 % mer flate for samme jobb. Den kalde strømmen i dette eksempelet er omtrent 4 300 kg/h vann, fra 250 × 3600 ÷ (4,186 × 50).
Hvorfor ytelsen faller over tid
Den vanligste årsaken er begroing: kalk, slam, biofilm eller produktbelegg som bygger seg opp på flatene og øker motstanden. U faller, utløpstemperaturene driver bort fra dimensjoneringsverdiene, og trykkfallet øker. Konstruktører legger inn et begroingstillegg, som er ekstra areal, men det brukes opp etter hvert som beleggene vokser.
Andre årsaker er tette eller lekke rør, luft eller andre ikke-kondenserbare gasser fanget på dampsiden, lavere strømning enn dimensjonert og kjølevann som er varmere enn forutsatt. Hardt vann og klebrige produkter gir raskere begroing, så rengjøringsintervallet avhenger av fluidene, ikke av en fast kalender.
Praktiske råd
- Start med ytelsen og de fire temperaturene, og kontroller at varm og kald side går i balanse.
- Velg motstrøm med mindre det finnes en grunn til å la være.
- Spør leverandøren hvilken U og hvilket begroingstillegg de har brukt.
- En svært liten temperaturtilnærming i den ene enden gjør varmeveksleren stor, så sjekk at du virkelig trenger den.
- Kontroller at pakning og rørmateriale passer til fluidene dine, og at det er plass til å åpne og rengjøre enheten.
- Følg produsentens håndbok og lokale regler for trykkpåkjent utstyr.
For å prøve dine egne temperaturer og sammenligne motstrøm med medstrøm bruker du kalkulatoren for varmevekslerareal.