Gå til innholdet
Guides

Vifteeffekt: luftmengde, trykk og motorstørrelse

Slik finner du vifteeffekten ut fra luftmengde og trykk, bruker vifteloven for turtall og luftdensitet og velger motorstørrelse, med et gjennomregnet eksempel fra 18000 m³/h til en motor på 11 kW.

By Site AdministratorUpdated 6 min read

Vifter flytter luft til ventilasjon, forbrenning, tørking, kjøling og støvavsug, og i de fleste anlegg går de tusenvis av timer i året. Derfor lønner det seg å få motorstørrelsen og driftskostnaden riktig. En vifte som pares med en motor på slump, løser enten ut ved oppstart eller sløser med energi i årevis. Den gode nyheten er at beregningen er kort: vifteeffekten kommer fra bare to tall, luftmengden og trykket viften må utvikle, delt på en virkningsgrad. Denne veiledningen går gjennom formelen, vifteloven for turtall og luftdensitet og et gjennomregnet eksempel fra luftmengde til en standard motorstørrelse. For bakgrunn om viftetyper, se Wikipedia-artikkelen om sentrifugalvifter.

Skisse av en reimdrevet sentrifugalvifte som viser luftmengde Q, totaltrykk p_t = p_s + p_v, viftevirkningsgrad, virkningsgrad for drift og effektkjeden fra lufteffekt til motoreffekt

De to tallene som bestemmer vifteeffekten

Luftmengde (Q) er luftvolumet viften flytter, i m³/s. Data for kanaler og utstyr oppgir den ofte i m³/h (del på 3600) eller i CFM (1 CFM = 0,000472 m³/s).

Viftetrykk er trykkøkningen viften må levere for å presse luftmengden gjennom systemets kanaler, filtre, batterier, spjeld og ventiler, i pascal (Pa). Det består av to deler:

  • Statisk trykk (p_s): delen som overvinner friksjon og motstanden i komponentene.
  • Dynamisk trykk (p_v): den kinetiske energien i luften som beveger seg, p_v = ½ × ρ × v², der ρ er luftens densitet i kg/m³ og v lufthastigheten i m/s. Ved 10 m/s i standardluft (1,2 kg/m³) er p_v = 0,5 × 1,2 × 10² = 60 Pa.
  • Totaltrykk (p_t) = p_s + p_v.

Viftekataloger oppgir enten totaltrykk eller statisk trykk, og en tilhørende total eller statisk virkningsgrad. Bruk alltid paret som hører sammen: totaltrykk med total virkningsgrad, eller statisk trykk med statisk virkningsgrad. Blander du dem, blir effekten feil.

Formelen for vifteeffekt

Lufteffekt

Den nyttige effekten som tilføres luften, er rett og slett luftmengde ganger trykk:

P_air = Q × p_t (W, med Q i m³/s og p_t i Pa)

Akseleffekt

Viftehjulet er ikke perfekt effektivt, så effekten som trengs på vifteakselen, er større:

P_shaft = Q × p_t / η_fan

Totale virkningsgrader for industrivifter ligger typisk fra rundt 50 % for små eller enkle konstruksjoner til over 80 % for store vifter med bakoverbøyde skovler og vingeprofilskovler som går i sitt beste driftspunkt. Bruk virkningsgraden fra produsentens kurve i ditt driftspunkt når du har den.

Motoreffekt og elektrisk tilført effekt

En reimdrift taper noen prosent mellom motor og vifte (omtrent 3–5 % for en godt strammet kileremdrift), og en direktedrift taper praktisk talt ingenting:

P_motor = P_shaft / η_drive

Velg nærmeste standard motorstørrelse over P_motor. Den elektriske effekten fra nettet er motorens avgitte effekt delt på motorens virkningsgrad: P_input = P_motor / η_motor.

Britiske enheter

Har du data i CFM og tommer vannsøyle, er den kjente formen bhp = CFM × in. w.g. / (6356 × η_fan), som gir bremsehestekrefter på vifteakselen (1 hp = 0,7457 kW). Den tekniske enhetsomregneren håndterer m³/h, CFM, Pa, in. w.g., kW og hk hvis kildene dine blander enheter.

Gjennomregnet eksempel: en tilluftsvifte for ventilasjon

En reimdrevet sentrifugalvifte skal levere 18 000 m³/h mot et totaltrykk på 1 200 Pa i luft ved 20 °C. Viftekurven gir en total virkningsgrad på 72 % i dette punktet, og reimdriften settes til 95 % virkningsgrad.

  • Luftmengde: Q = 18 000 / 3 600 = 5,0 m³/s
  • Lufteffekt: P_air = 5,0 × 1 200 = 6 000 W = 6,00 kW
  • Akseleffekt: P_shaft = 6,00 / 0,72 = 8,33 kW
  • Motoreffekt: P_motor = 8,33 / 0,95 = 8,77 kW
  • Standardmotor: nærmeste IEC-størrelse over 8,77 kW er 11 kW (7,5 kW er for liten).
  • Elektrisk tilført effekt: med en motorvirkningsgrad på rundt 91 %, typisk for en moderne firepolet motor på 11 kW, blir P_input = 8,77 / 0,91 ≈ 9,6 kW. Over 6 000 driftstimer i året blir det rundt 58 000 kWh.

Kontroll i britiske enheter: 5,0 m³/s = 10 594 CFM og 1 200 Pa = 4,82 in. w.g., så bhp = 10 594 × 4,82 / (6356 × 0,72) ≈ 11,2 hp ≈ 8,3 kW, samme akseleffekt. For å dimensjonere selve driften kan du bruke kalkulatoren for valg av motor og girkasse; for reim og reimskiver mellom motor og vifte, se veiledningen om kileremdrift.

Vifteloven: endring av turtall

For en gitt vifte som går i det samme systemet, endrer luftmengde, trykk og effekt seg med turtallet (n) etter et fast mønster, kjent som vifteloven eller affinitetslovene:

  • Luftmengde: Q₂ / Q₁ = n₂ / n₁
  • Trykk: p₂ / p₁ = (n₂ / n₁)²
  • Effekt: P₂ / P₁ = (n₂ / n₁)³

Diagram over vifteloven: luftmengde, trykk og effekt i prosent av dimensjonerende verdi mot viftens turtall; ved 80 % turtall er luftmengden 80 %, trykket 64 % og effekten 51 %

I eksempelet gir en reduksjon av viftens turtall til 80 % (for eksempel med en frekvensomformer) 80 % av luftmengden (4,0 m³/s), 64 % av trykket (768 Pa) og bare 51 % av akseleffekten: 0.8³ × 8,33 = 4,27 kW. Denne kubiske sammenhengen er grunnen til at turtallsregulering sparer så mye energi på vifter sammenlignet med struping av luften med et spjeld. De samme lovene gjelder for sentrifugalpumper; kalkulatoren for løftehøyde og pumpeeffekt behandler væskesiden av den samme ideen.

Lovene forutsetter at systemmotstanden øker med kvadratet av luftmengden og at viftens virkningsgrad holder seg omtrent konstant. De gir et godt anslag over et moderat turtallsområde, men de gjelder ikke der systemet har et fast trykk som må overvinnes uavhengig av luftmengden, eller langt fra viftens dimensjoneringspunkt.

Varm luft og densitet

En vifte flytter et fast volum per omdreining, så ved samme turtall endres ikke volumstrømmen med luftdensiteten, men trykket og effekten gjør det, proporsjonalt med densiteten:

p₂ / p₁ = ρ₂ / ρ₁ og P₂ / P₁ = ρ₂ / ρ₁

Luftdensiteten følger av den ideelle gassloven, ρ = p / (R × T), med R = 287 J/(kg·K) for tørr luft og T i kelvin. Ved havnivå (101325 Pa) gir det 1,204 kg/m³ ved 20 °C og 0,834 kg/m³ ved 150 °C, et forhold på 0,693.

Hvis viften i eksempelet håndterte luft ved 150 °C med samme turtall, ville den utvikle 1 200 × 0,693 ≈ 831 Pa og trenge 8,33 × 0,693 ≈ 5,77 kW på akselen. Det motsatte tilfellet overrasker mange: en vifte valgt for å levere 1200 Pa i gass på 150 °C trenger rundt 8,33 kW varm, men når den starter på kald luft ved 20 °C, stiger effekten til 8,33 / 0,693 ≈ 12,0 kW, mer enn en motor på 11 kW kan levere. Vifter for varm gass dimensjoneres derfor for kaldstart, eller startes med lukket innløpsspjeld eller med turtallsregulering. Høyde over havet har samme virkning som temperatur: tynnere luft gir lavere trykk og lavere effekt ved samme turtall.

Praktiske råd for dimensjonering av viftemotorer

  • Få systemtrykket riktig først. Summer kanalfriksjon, rørdeler, filtre (ved trykkfallet når de er skitne ved slutten av levetiden), batterier, spjeld og endeenheter; det er her de fleste feilene starter.
  • Les av virkningsgraden fra den faktiske viftekurven i driftspunktet, ikke et maksimum fra en brosjyre.
  • Kontroller viftens effektkurve over hele driftsområdet. Vifter med foroverbøyde skovler trekker mer effekt når luftmengden øker, så en motor dimensjonert i driftspunktet kan overbelastes hvis systemmotstanden viser seg å være lavere enn beregnet. Vifter med bakoverbøyde skovler har en ikke-overbelastende effektkurve med toppunkt nær dimensjoneringspunktet.
  • Ta med tapene i driften og velg nærmeste større standard motorstørrelse; ikke rund ned.
  • Dimensjoner vifter for varm gass for den kaldeste luften de noen gang skal starte på, og ta hensyn til høyden over havet.
  • Der luftmengden varierer, betaler en frekvensomformer vanligvis seg selv gjennom den kubiske sammenhengen.
#motordimensjonering#vifteeffekt#viftelovene#ventilasjon#statisk trykk#luftmengde

Les videre