Gå til innholdet
Guides

Opprinnelsen til metersystemet og SI

Hvordan en fransk idé fra revolusjonstiden ble ingeniørfagets felles språk: den første meteren, meterkonvensjonen, fødselen av SI og hvorfor blandede enheter fortsatt skaper problemer.

By Site AdministratorUpdated 3 min read

Nesten alle maskindatablad i dag bruker meter, kilogram, sekunder og enheter avledet av dem. Slik har det ikke alltid vært. Før metersystemet varierte målene fra region til region og noen ganger fra by til by, og både handel, ingeniørarbeid og skatteinnkreving led under det. Historien om hvordan ett desimalsystem oppsto, forklarer hvorfor det nå er ingeniørfagets felles språk.

Før metersystemet

Over hele Europa og i mange andre deler av verden varierte enheter som fot, alen, pund og kornmål etter sted og etter fag. I Frankrike i det 18. århundre fantes det et svært stort antall lokale enheter. Sør-Asia hadde det samme problemet: en seer eller en maund kunne bety ulike vekter på ulike markeder. Kjøpmenn, byggmestere og skattefuter hadde alle grunn til å ønske seg én ensartet standard.

Frankrike og den første meteren

I 1790-årene, under den franske revolusjonen, ble Det franske vitenskapsakademiet bedt om å utforme et system basert på naturen og på desimale multipler. Meteren ble i 1791 definert som en timilliontedel av avstanden fra Nordpolen til ekvator langs meridianen gjennom Paris. To astronomer, Jean-Baptiste Delambre og Pierre Méchain, målte opp en del av denne meridianen mellom Dunkerque og Barcelona fra 1792 for å fastsette lengden.

Masseenheten, kilogrammet, ble knyttet til massen av en kubikkdesimeter vann, som er én liter. I 1799 ble normaler av platina for meteren og kilogrammet deponert i det franske arkivet.

Spredning og internasjonal enighet

Metersystemet spredte seg langsomt gjennom det 19. århundre, først i Frankrike og nabolandene og deretter i mange andre land, hjulpet av jernbane, industri og handel. I 1875 undertegnet sytten nasjoner meterkonvensjonen i Paris, som opprettet Det internasjonale byrået for mål og vekt. I 1889 godkjente den første generalkonferansen for mål og vekt internasjonale prototyper av meteren og kilogrammet, laget av en platina-iridium-legering. India gikk over til metriske mål og vekter trinnvis fra slutten av 1950-årene.

Fra metersystem til SI

I 1960 ga den 11. generalkonferansen formelt navnet Det internasjonale enhetssystemet, SI. Det har sju grunnenheter: meter (lengde), kilogram (masse), sekund (tid), ampere (elektrisk strøm), kelvin (temperatur), mol (stoffmengde) og candela (lysstyrke). Enheter som newton, pascal, joule og watt er avledet av dem.

Definisjonene har siden gått fra fysiske gjenstander til naturkonstanter. Sekundet har vært knyttet til en overgang i cesiumatomet siden 1967. Meteren har vært definert ut fra lyshastigheten, 299792458 m/s, siden 1983. Siden 20. mai 2019 har kilogrammet vært definert ut fra Plancks konstant, så den gamle sylinderen av platina-iridium er ikke lenger definisjonen.

Hvorfor det fortsatt betyr noe i anlegget

SI er koherent: 1 pascal er 1 newton per kvadratmeter, 1 watt er 1 joule per sekund, og en effekt i kW multiplisert med timer gir kWh, med få ekstra omregningsfaktorer. Likevel blander praksis fortsatt systemene. Noen verdier som er verdt å huske:

  • 1 bar = 100 kPa, og gamle manometre kan vise kg/cm².
  • 1 mekanisk hestekraft er omtrent 745,7 W, mens en metrisk hestekraft er omtrent 735,5 W.
  • En amerikansk gallon er 3,785 liter og en britisk gallon er 4,546 liter.
  • Rørdimensjoner oppgis fortsatt ofte i tommer selv når alt annet er i millimeter.

Praktiske råd

  • Skriv enheten ved siden av hvert tall i et tilbud, på en tegning eller i et datablad.
  • Konverter én gang, i starten, og hold deg til SI gjennom hele beregningen.
  • Pass på hestekrefter mot kW, amerikanske mot britiske gallon og bar mot kg/cm².
  • Be leverandøren oppgi enhetsgrunnlaget når et tall er uklart.

For å regne om mellom enheter og kontrollere et tall bruker du enhetsomregneren.

Les videre