Gå til innholdet
Guides

Dimensjonering av damprør: hastighet og trykkfall

Slik dimensjonerer du et damprør ut fra dampmengde og trykk: regn om kg/h til volum med damptabeller, velg en hastighet, kontroller trykkfallet og velg rørdimensjon.

By Site AdministratorUpdated 7 min read

En dampledning som er for liten, hyler: høy hastighet, støy, erosjon i bend og et trykk i den andre enden som er for lavt for prosessen. En ledning som er for stor, koster mer å kjøpe og isolere og taper mer varme hver time den er i drift. Å treffe riktig dimensjon er ikke vanskelig når du husker én ting som skiller damp fra vann: dimensjonering av damprør styres av volum, og volumet av ett kilo damp endrer seg mye med trykket. Denne veiledningen viser de to kontrollene som brukes i praksis, hastighet og trykkfall, med et komplett gjennomregnet eksempel for en ledning på 2000 kg/h.

Skisse av en damphovedledning fra en dampkjel ved 7 bar o til en prosessvarmer, med formlene Q = ṁ × vg, d = √(4Q/πv) og Darcy-ligningen for trykkfall

Hvorfor dampledninger dimensjoneres etter volum og ikke masse

Dampkjeler og prosessutstyr oppgis i kilo damp per time, men et rør bryr seg bare om hvor mange kubikkmeter som passerer gjennom det hvert sekund. Ett kilo mettet damp ved 7 bar o fyller rundt 0,24 m³; det samme kiloet ved 1 bar o fyller rundt 0,89 m³, nesten fire ganger så mye. Den samme massestrømmen krever altså et mye større rør ved lavt trykk enn ved høyt trykk. Derfor fordeles damp vanligvis ved høyere trykk og reduseres nær forbruksstedet.

Trinn 1: gjør dampmengden om til volumstrøm

Multipliser massestrømmen med dampens spesifikke volum ved ledningstrykket:

Q = ṁ × vg

  • Q = volumstrøm, m³/s
  • ṁ = massestrøm, kg/s (kg/h ÷ 3600)
  • vg = spesifikt volum for mettet damp, m³/kg, fra damptabeller ved absolutt trykk (overtrykk + rundt 1 bar)

Typiske verdier for tørr mettet damp (IAPWS-IF97):

  • 1 bar o (2 bar a): 120,2 °C, vg = 0,886 m³/kg
  • 3 bar o (4 bar a): 143,6 °C, vg = 0,462 m³/kg
  • 5 bar o (6 bar a): 158,8 °C, vg = 0,316 m³/kg
  • 7 bar o (8 bar a): 170,4 °C, vg = 0,240 m³/kg
  • 10 bar o (11 bar a): 184,1 °C, vg = 0,177 m³/kg

For overhetet damp henter du det spesifikke volumet ved den faktiske temperaturen fra en tabell for overhetet damp; det er større enn verdien for mettet damp. Kalkulatoren for damp og kjeleffekt hjelper deg å finne massestrømmen ut fra varmebehovet i prosessen i utgangspunktet.

Trinn 2: velg en hastighet og regn ut innvendig diameter

Når volumstrømmen er kjent, følger nødvendig innvendig diameter av kontinuitetsligningen:

d = √(4 × Q / (π × v))

Velg så nærmeste større standard rørdimensjon og regn ut den virkelige hastigheten med den faktiske innvendige diameteren: v = Q / A, der A = π × d² / 4.

Hvilken hastighet du skal dimensjonere for

For mettet damp i hovedledninger og prosessledninger anbefales vanligvis dimensjonerende hastigheter på rundt 25 til 40 m/s. Mettet damp fører alltid med seg noen kondensatdråper, og over dette området eroderer de bend, ventiler og rørdeler og gjør ledningen støyende. Bruk den nedre enden for lange hovedledninger, ledninger med mange rørdeler eller våt damp; bruk den øvre enden for korte, godt drenerte strekk. Overhetet damp er en tørr gass og kjøres ofte raskere, men sjekk retningslinjene fra din egen bedrift eller leverandør for nøyaktig verdi.

Trinn 3: kontroller trykkfallet

Et rør kan ha en fornuftig hastighet og likevel tape for mye trykk på et langt strekk. Friksjonstapet finnes med Darcy–Weisbach-ligningen:

Δp = f × (L / d) × ρ × v² / 2

  • f = Darcys friksjonsfaktor (fra Moody-diagrammet eller Swamee–Jain-formelen; rundt 0,017–0,019 for damphovedledninger av kommersielt stål)
  • L = ekvivalent lengde, m: rett rør pluss et tillegg for bend, T-stykker og ventiler
  • ρ = dampens densitet = 1 / vg, kg/m³

Hvor stort trykkfall kan godtas?

En vanlig tommelfingerregel er å holde det totale fallet langs en hovedledning under 10 % av tilførselstrykket eller 1 bar, det som er minst, og å kontrollere trykkfallet på alle ledninger lengre enn rundt 50 m uansett hastighet. Det som egentlig betyr noe, er trykket utstyret i enden trenger: er en varmeveksler dimensjonert for 6,5 bar o, må hovedledningen levere minst det ved full last. Den samme friksjonsmetoden som brukes for væsker i kalkulatoren for rørdimensjon og trykkfall, fungerer for damp, så lenge du bruker dampens densitet og viskositet.

Gjennomregnet eksempel: 2000 kg/h mettet damp ved 7 bar o

En dampkjel leverer 2 000 kg/h tørr mettet damp ved 7 bar o til en prosess 120 m unna. Med bend, ventiler og T-stykker settes den ekvivalente lengden til 150 m. Prosessen trenger minst 6,3 bar o, så tillatt fall er 0,7 bar (10 % av 7 bar, som er mindre enn 1 bar). Rør: karbonstål Schedule 40, ruhet 0,045 mm.

Trinn 1: volumstrøm

  • ṁ = 2 000 / 3 600 = 0,556 kg/s
  • vg ved 8 bar a = 0,2403 m³/kg, så ρ = 4,16 kg/m³
  • Q = 0,556 × 0,2403 = 0,1335 m³/s

Trinn 2: innvendig diameter for 25–40 m/s

  • Ved 25 m/s: d = √(4 × 0,1335 / (π × 25)) = 0,0825 m = 82,5 mm
  • Ved 40 m/s: d = 65,2 mm

Kandidatene er DN65 (innvendig diameter 62,7 mm) og DN80 (77,9 mm):

  • DN65: A = 0,003086 m², v = 0,1335 / 0,003086 = 43,3 m/s, for raskt
  • DN80: A = 0,004769 m², v = 0,1335 / 0,004769 = 28,0 m/s, innenfor området

Trinn 3: trykkfall i DN80

  • Dampens viskositet ved 170 °C ≈ 1,47 × 10⁻⁵ Pa·s, så Re = 4,16 × 28,0 × 0,0779 / 1,47 × 10⁻⁵ ≈ 619 000 (fullt turbulent)
  • Swamee–Jain med ε/d = 0,045 / 77,9 gir f ≈ 0,0181
  • Dynamisk trykk ρv²/2 = 4,16 × 28.0² / 2 = 1 631 Pa
  • Per 100 m: Δp = 0,0181 × (100 / 0,0779) × 1 631 = 37 900 Pa = 0,38 bar
  • For 150 m: 0,38 × 1,5 = 0,57 bar, under tillatte 0,7 bar

DN80 Schedule 40 består begge kontrollene og er svaret. Strengt tatt faller densiteten litt når trykket synker langs ledningen, så det virkelige tapet er litt høyere enn dette enkle anslaget; for fall under rundt 10 % av trykket er den enkle beregningen nøyaktig nok.

Søylediagrammer for 2000 kg/h damp ved 7 bar o: hastighet 43,3, 28,0 og 16,3 m/s og trykkfall 1,17, 0,38 og 0,09 bar per 100 m i DN65-, DN80- og DN100-rør Schedule 40

Hva om hovedledningen var dobbelt så lang?

Behold samme strømning, men sett den ekvivalente lengden til 300 m. DN80 ville nå tape 0,38 × 3 = 1,14 bar, for mye for en prosess som trenger 6,3 bar o. Å gå én dimensjon opp til DN100 (innvendig diameter 102,3 mm) senker hastigheten til 16,3 m/s og tapet til 0,094 bar per 100 m, eller 0,28 bar over 300 m. På lange hovedledninger er det trykkfallet, ikke hastigheten, som bestemmer dimensjonen.

Kontroll i britiske enheter

2 000 kg/h er 4 409 lb/h, og 0,2403 m³/kg er 3,85 ft³/lb, så Q = 4 409 × 3,85 / 3 600 = 4,72 ft³/s. Et 3-tommers rør Schedule 40 har en innvendig diameter på 3,068 in og et tverrsnitt på 0,0513 ft², noe som gir v = 4,72 / 0,0513 = 92 ft/s (rundt 5 500 ft/min), som er de samme 28,0 m/s. Blander du overtrykk og absolutt trykk eller bar og psi, er det det spesifikke volumet som blir feil; den tekniske enhetsomregneren er en rask måte å kontrollere hver omregning på.

Ikke glem oppvarmingslasten og kondensatet

Dimensjoneringen gjøres ved full driftsstrøm, men en kald hovedledning kondenserer også damp mens den varmes opp. Oppvarmingskondensatet er omtrent stålmassen × dens spesifikke varmekapasitet (rundt 0,49 kJ/kg·K) × temperaturstigningen, delt på den latente varmen. For 100 m DN80 Schedule 40 (11,29 kg/m) som varmes fra 20 °C til 170,4 °C: 1 129 × 0,49 × 150,4 / 2 047 ≈ 41 kg kondensat. Varmes ledningen opp over 20 minutter, blir det rundt 120 kg/h i tillegg til prosessbehovet, og kondenspottene og dreneringspunktene må klare det. Når ledningen er varm, kondenserer den fortsatt damp i et tempo som bestemmes av varmetapet, og derfor er god isolasjon viktig; dimensjoner den med kalkulatoren for isolasjonstykkelse og varmetap.

Praktiske punkter som hører med til en riktig dimensjonert hovedledning:

  • Gi hovedledningen fall i strømningsretningen (ofte rundt 1:100 til 1:250), og monter dreneringslommer med kondenspotter i lavpunkter og omtrent for hver 30–50 m.
  • Ta avgreninger ut fra toppen av hovedledningen, slik at de henter tørr damp.
  • Dimensjoner hovedledningen for fremtidig last hvis en utvidelse er planlagt; et større rør senere koster langt mer enn et større rør nå.
  • Kontroller rørvegg og flensklasse for dimensjonerende trykk og temperatur, ikke bare innvendig diameter.

Vanlige feil

  • Dimensjonering bare ut fra massestrøm. En tabell med «kg/h per rørdimensjon» gjelder bare ved trykket den ble laget for.
  • Å bruke overtrykk i damptabellene. Damptabeller er i absolutt trykk; legg rundt 1 bar til manometeravlesningen.
  • Å overse rørdeler. Bend, T-stykker og ventiler kan legge 20–50 % til den rette lengden på en typisk hovedledning i et anlegg.
  • Å kopiere kjelens utløpsdimensjon. Kjelens hovedventil er dimensjonert for kjelen, ikke for fordelingslengden din eller trykket prosessen trenger.
  • Å glemme lavtrykksledninger. Etter en reduksjonsventil øker det spesifikke volumet kraftig, så røret nedstrøms er vanligvis større enn røret oppstrøms.

Sammendrag

  • Regn om massestrømmen til volumstrøm: Q = ṁ × vg, med vg ved absolutt ledningstrykk.
  • Velg en hastighet på rundt 25–40 m/s for mettet damp og finn innvendig diameter: d = √(4Q / πv).
  • Kontroller trykkfallet med Darcy–Weisbach over den ekvivalente lengden; hold det innenfor trykket utstyret trenger (ofte 10 % av tilførselstrykket eller 1 bar, det som er minst).
  • På lange strekk avgjør trykkfallet; på korte strekk avgjør hastigheten.
  • Ta høyde for oppvarmingskondensat, drenering og isolasjon.

Denne veiledningen er ment for foreløpig dimensjonering. Endelig utforming av dampsystemet bør følge regelverket og leverandørdataene som gjelder for anlegget ditt, og kontrolleres av en kvalifisert ingeniør.

#pressure drop#steam velocity#piping#steam main#steam pipe sizing#steam tables

Les videre