Isolasjonstykkelse og varmetap for en varm overflate
Slik finner kalkulatoren for isolasjonstykkelse og varmetap tykkelsen som holder en ønsket overflatetemperatur, og varmefluksen, det totale tapet og den årlige energien som hører med.
Uisolerte dampledninger og varme beholdere brenner brensel hele året og brenner folk som tar på dem. Kalkulatoren for isolasjonstykkelse og varmetap tar temperaturen på den varme flaten, omgivelsestemperaturen, overflatetemperaturen du vil holde, isolasjonens varmeledningsevne, arealet og driftstimene. Den gir nødvendig tykkelse, nærmeste lagerførte tykkelse, varmefluksen, det totale tapet og den årlige energien.
Slik fungerer beregningen
Verktøyet behandler veggen som plan og bruker en fast overflatekoeffisient på h = 10 W/m²K for konveksjon og stråling fra den kledde overflaten til stille luft. Med T-hot som den varme flaten, T-s som ønsket overflate og T-a som omgivelsene:
- Varmefluks (W/m²) = 10 × (T-s − T-a).
- Tykkelse (m) = k × (T-hot − T-s) ÷ fluks, der k er varmeledningsevnen i W/m·K. Verktøyet viser den i mm.
- Nærmeste lagerførte tykkelse = den første av 25, 40, 50, 65, 75, 100, 125, 150 eller 200 mm som ikke er mindre enn den beregnede verdien.
- Totalt tap (kW) = fluks × areal ÷ 1000, og årlig energi (kWh) = tap × driftstimer.
- Tap fra uisolert overflate (kW) = 10 × (T-hot − T-a) × areal ÷ 1000, tapet uten noen isolasjon.
Startverdiene er en varm flate på 180 °C, omgivelser 35 °C, ønsket overflate 50 °C, k = 0,045, areal 100 m² og 8000 timer i året. For k foreslår verktøyet mineralull 0,040–0,050, PUR 0,022, EPS 0,036 og kalsiumsilikat 0,060.
Et gjennomregnet eksempel
- Fluks = 10 × (50 − 35) = 150 W/m².
- Tykkelse = 0,045 × (180 − 50) ÷ 150 = 0,039 m = 39 mm, så nærmeste lagerførte tykkelse er 40 mm.
- Totalt tap = 150 × 100 ÷ 1000 = 15 kW, og årlig energi = 15 × 8000 = 120 000 kWh.
- Uisolert tap = 10 × (180 − 35) × 100 ÷ 1000 = 145 kW, som er 1 160 000 kWh over de samme timene. Isolasjonen unngår 130 kW av dette.
Tillat nå en overflate på 60 °C, den vanlige grensen for personvern som verktøyet nevner. Fluksen blir 10 × 25 = 250 W/m², tykkelsen 0,045 × 120 ÷ 250 = 21,6 mm, altså 25 mm fra lager, og tapet øker til 25 kW. Et tynnere lag er billigere å montere, men taper 10 kW mer, som er 80000 kWh over 8000 timer.
Slik tolker du resultatet
Tykkelsen er minimum for å holde ønsket overflatetemperatur, så kjøp nærmeste større lagerstørrelse, slik verktøyet viser. Varmefluksen avhenger bare av ønsket overflatetemperatur og omgivelsestemperatur, ikke av tykkelsen, og derfor skalerer det totale tapet direkte med arealet. Tapet fra uisolert overflate er referansen: sammenlign det med det totale tapet for å se hva isolasjonen sparer. I eksempelet faller 145 kW til 15 kW. Multipliser årlig kWh med din egen brensel- eller dampkostnad per kWh for å se den årlige verdien, og vei den mot kostnaden for materiale og montering.
Hva verktøyet forutsetter og utelater
- Overflatekoeffisienten er fast på 10 W/m²K. I virkeligheten øker den med temperaturdifferanse og vind.
- Veggen behandles som plan. Små rør krever mer omtanke, fordi overflaten vokser for hvert lag.
- Verktøyet gir energi i kWh. Det priser ikke brensel og sammenligner ikke isolasjonskostnaden, så bruk din egen tariff.
- Varmeledningsevnen tas som én konstant, selv om virkelig isolasjon leder mer varme jo varmere den blir.
- Er overflate- og omgivelsestemperaturen like, virker ingen tykkelse, og verktøyet viser en strek.
- For en kald flate advarer verktøyet om at det trengs en dampsperre på den varme siden, men det dimensjonerer ikke en.
Vanlige feil
- Å bruke arealet ut fra rørets eller beholderens utvendige diameter for et tykt lag, når den ytre overflaten er større.
- Å legge inn en varmeledningsevne fra et datablad ved feil middeltemperatur.
- Å glemme at flenser, ventiler og oppheng fortsatt er uisolerte.
- Å velge ønsket overflatetemperatur uten å sjekke hva den betyr for tapet.
- Å legge inn færre driftstimer enn anlegget faktisk går.
Kjør ditt eget tilfelle i kalkulatoren for isolasjonstykkelse og varmetap. For dampen som mater ledningen, se kalkulatoren for damp og kjeleffekt, og for selve beholderen kalkulatoren for tanker og beholdere.