Gå til innholdet
Guides

Slik virker en sentrifugalpumpe, og hva pumpekurven forteller deg

En lettfattelig titt inn i en sentrifugalpumpe, hvorfor løftehøyde oppgis i meter, hvordan du leser en pumpekurve, og et regneeksempel på effekt for vann og en tyngre væske.

By Site AdministratorUpdated 3 min read

Sentrifugalpumpen er den vanligste pumpen i fabrikker, landbruk og vannanlegg. Den har få bevegelige deler, går jevnt og håndterer et bredt spekter av væsker. Når du forstår hva som skjer inne i den og hvordan du leser kurven, kan du stille bedre spørsmål når du skal velge en.

Hva som skjer inne i pumpehuset

Væsken kommer inn i sentrum av et roterende løpehjul, kalt øyet. De krumme skovlene kaster den utover med høy hastighet. Pumpehuset rundt løpehjulet, som regel en spiralform kalt spiralhus (volutt), bremser væsken, og den tapte hastigheten blir omgjort til trykk. Væsken forlater pumpen gjennom trykkstussen, og ny væske trekkes inn bak den.

En vanlig sentrifugalpumpe kan ikke flytte luft særlig godt, så pumpehuset og sugeledningen må være fylt med væske før den starter. Dette kalles å fylle pumpen (priming). Det finnes selvsugende utførelser, men sjekk dette punktet hver gang pumpen står over væskenivået.

Hvorfor løftehøyde oppgis i meter

Pumpeprodusenter beskriver arbeidet en pumpe utfører som løftehøyde, i meter væskesøyle. For en gitt pumpe ved et gitt turtall er løftehøyden nesten den samme enten den pumper vann eller olje. Trykket den gir er ikke det samme, fordi trykk er lik densitet × tyngdeakselerasjon × løftehøyde. Ved 30 m løftehøyde:

  • Vann (1000 kg/m³): omtrent 2,94 bar.
  • Vegetabilsk olje (omtrent 910 kg/m³): omtrent 2,68 bar.
  • 50 % natronlut (omtrent 1520 kg/m³): omtrent 4,47 bar.

Jo tyngre væsken er, desto mer effekt trenger den samme pumpen. Oppgi alltid densitet og viskositet til leverandøren, fordi tyktflytende væsker også senker virkningsgraden.

Slik leser du pumpekurven

En pumpekurve viser løftehøyde mot volumstrøm ved fast turtall. Se etter fire ting:

  • Løftehøyden faller når volumstrømmen øker. Pumpen gir sin høyeste løftehøyde ved null strømning og mindre etter hvert som strømningen øker.
  • Anleggskurven. Rørsystemet ditt krever en viss løftehøyde ved hver volumstrøm: statisk løftehøyde pluss friksjon, som øker med kvadratet av hastigheten. Pumpen går der de to kurvene krysser hverandre.
  • Beste virkningsgradspunkt (BEP). Virkningsgraden er høyest ved én bestemt volumstrøm. Drift langt til venstre eller høyre for dette punktet sløser med effekt og øker slitasje og vibrasjoner.
  • NPSH. Tilgjengelig netto positiv sugehøyde ved pumpeinnløpet må være større enn det produsenten krever, ellers kan væsken fordampe inne i pumpen, en feil som kalles kavitasjon.

Å strupe en ventil på trykksiden flytter driftspunktet mot venstre på kurven. Det fungerer, men pumpen bruker da en del av effekten sin til å lage varme.

Et regneeksempel på effekt

Ta en volumstrøm på 50 m³/h mot en total løftehøyde på 30 m, med vann, 70 % pumpevirkningsgrad og 92 % motorvirkningsgrad.

  • Hydraulisk effekt = 1000 × 9,80665 × 50 × 30 ÷ 3 600 000 = 4,09 kW.
  • Akseleffekt = 4,09 ÷ 0,70 = 5,84 kW.
  • Motorens tilførte effekt = 5,84 ÷ 0,92 = 6,35 kW.
  • Med 15 % margin: 6,35 × 1,15 = 7,30 kW, så neste standardmotor er 7,5 kW.

Pump 50 % natronlut i stedet, så blir de samme tallene 6,21 kW hydraulisk, 9,64 kW tilført motoren og 11,09 kW med margin, slik at det trengs en motor på 15 kW. Pumpen er den samme; bare væsken er endret.

Praktiske råd

  • Gi leverandøren volumstrøm, total løftehøyde, væske, densitet, viskositet og temperatur, ikke bare en pumpestørrelse.
  • Velg en pumpe der beste virkningsgradspunkt ligger nær normal drift, ikke maksimum.
  • Sjekk at tilgjengelig NPSH ligger godt over påkrevd NPSH.
  • Dimensjoner motoren for den tyngste væsken pumpen noen gang skal håndtere.

For å regne med dine egne tall bruker du kalkulatoren for løftehøyde og pumpeeffekt. Bekreft det endelige valget mot produsentens kurver og datablad.

Les videre