Varmevekslerflate ut fra varmeeffekt og temperaturer
Slik gjør kalkulatoren for varmevekslerflate varmeeffekt, fire temperaturer, strømningsoppstilling og U om til logaritmisk middeltemperaturdifferanse og nødvendig overflate.
En varmeveksler som er for liten, når aldri utløpstemperaturene sine; en som er for stor, sløser med stål og penger. Kalkulatoren for varmevekslerflate tar varmeeffekten, de fire tilkoblingstemperaturene, strømningsoppstillingen og en total varmegjennomgangskoeffisient, og gir nødvendig overflate med den logaritmiske middeltemperaturdifferansen (LMTD) vist.
Slik fungerer beregningen
Du legger inn varmeeffekt (kW), varm side inn og ut (°C), kald side inn og ut (°C), oppstillingen og U (W/m²K). Verktøyet regner ut to endedifferanser, kalt temperaturtilnærminger:
- Motstrøm: ΔT1 = varm inn − kald ut, og ΔT2 = varm ut − kald inn.
- Medstrøm: ΔT1 = varm inn − kald inn, og ΔT2 = varm ut − kald ut.
Deretter:
- LMTD (K) = (ΔT1 − ΔT2) ÷ ln(ΔT1 ÷ ΔT2). Er forskjellen mellom de to mindre enn 0,01 K, bruker verktøyet ganske enkelt ΔT1.
- Flate (m²) = varmeeffekt × 1000 ÷ (U × LMTD).
- Mengdekontroll (kg/h) = varmeeffekt × 3600 ÷ (4,186 × temperaturendring), regnet for varm og kald side som om begge var vann.
Verktøyets startverdier er en varmeeffekt på 250 kW, varm side 150 til 90 °C, kald side 30 til 80 °C, motstrøm, U = 800 W/m²K.
Et gjennomregnet eksempel
- ΔT1 = 150 − 80 = 70 K og ΔT2 = 90 − 30 = 60 K.
- LMTD = (70 − 60) ÷ ln(70 ÷ 60) = 10 ÷ 0,1542 = 64,9 K.
- Flate = 250 × 1000 ÷ (800 × 64,9) = 4,8 m².
- Varm mengde = 250 × 3600 ÷ (4,186 × 60) = 3 583 kg/h, og kald mengde = 250 × 3600 ÷ (4,186 × 50) = 4 300 kg/h.
Kjør nå de samme temperaturene i medstrøm. ΔT1 = 150 − 30 = 120 K og ΔT2 = 90 − 80 = 10 K, så LMTD = 110 ÷ ln(12) = 44,3 K, og flaten blir 250 × 1000 ÷ (800 × 44,3) = 7,1 m². Den samme varmeeffekten krever rundt 47 % mer overflate, og derfor er motstrøm standardvalget. Verktøyet advarer også om at en tett temperaturtilnærming koster mye flate: halveres tilnærmingen, blir veksleren omtrent dobbelt så stor.
Slik tolker du resultatet
Flaten er den rene, teoretiske overflaten for varmeeffekten du la inn. De to temperaturtilnærmingene viser hvor temperaturmarginen er stram: et lite tall i en av endene betyr en stor veksler som er følsom for enhver feil i temperaturene. I eksempelet er tilnærmingene 70 K og 60 K, nær hverandre, så LMTD på 64,9 K er nesten det enkle gjennomsnittet deres på 65 K. I medstrømstilfellet er de 120 K og 10 K, langt fra hverandre, og det logaritmiske middelet faller til 44,3 K. Temperaturfallene på varm og kald side under Kontroll lar deg bekrefte at temperaturene beskriver varmeeffekten du mente, før du stoler på flaten.
Hva verktøyet forutsetter og utelater
- U må du legge inn selv. Verktøyet gir bare antydninger om områder: plate vann-vann 3000–5000, rørkjel vann-olje 300–600, damp-væske 800–1500 W/m²K.
- Varmeeffekten er en inndata. Verktøyet beregner den ikke ut fra mengder, og mengdekontrollen forutsetter vann ved 4,186 kJ/kg·K.
- Er en av endedifferansene null eller negativ, krysser temperaturene, ingen flate kan gjøre jobben, og verktøyet viser en strek i stedet for en flate.
- Det finnes ingen korreksjonsfaktor for rørkjelvekslere med flere passeringer, og ingen tillegg for begroing, trykkfall, faseovergang eller varmetap.
Vanlige feil
- Å legge inn en U hentet fra et annet væskepar eller en annen vekslertype.
- Å bytte om temperaturene kald inn og kald ut, slik at temperaturene krysser.
- Å velge medstrøm når den virkelige enheten går i motstrøm.
- Å behandle den beregnede flaten som flaten som skal kjøpes, uten margin for begroing.
- Å legge inn en varmeeffekt som ikke stemmer med temperaturendringene og mengdene som faktisk er tilgjengelige.
Prøv dine egne tall i kalkulatoren for varmevekslerflate. For å dimensjonere ledningen som mater den, bruker du kalkulatoren for rørdimensjon og trykkfall, og for pumpen bak den kalkulatoren for løftehøyde og pumpeeffekt.